Årstiden for å være siamesisktvilling

Nå sitter jeg i timen og har ikke ork til å gjøre noe som helst. Jeg har så vidt fått opp øya og sitter og hører på alle tastetrykkene rundt omkring i klasserommet. Vi har fått utdelt en eksamensoppgave som vi skal levere om vi ikke har hatt de to prøvene vi skulle ha hatt i sosialkunnskapen i år, men siden jeg faktisk har klart å presentere noe på de to prøvene, så sitter jeg her og tror at jeg kan slækken den første økta, noe jeg egentlig ikke burde. Men her sitter jeg og fortsatt ler av alle de halvt sovende elevene som forsøkte å klamre seg mot asfalten på vei mot hovedinngangen på skolen istad. Armer og bein gikk i alle retninger idet de nesten mistet balansen, og det kom mange siamesisketvillinger sjanglende på glatta. Jeg sender en takk til min kjære som hjem fra jobben til morgenen idag og kjørte meg på skolen, så nærme døra som overhode mulig, så jeg slapp å drite meg fullstendig ut ved å gå i spagaten forran hele skolen;) Jææ.

Nå ligger altså den lille engelen hjemme og sover. Urettferdig. Jeg kunne godt ha klart å holdt meg våken hele natta for så å få sove varmt og godt hjemme sammen med kjæresten mens alle andre var ute i kulda og frøs og satt på skolen og strevde med å holde hode oppe fra pulten.














Her ser dere herligheten i sine søteste drømmer.
Hvem vil vel ikke ha noe så skjønt ved siden av
seg på puta hver natt?


Blogges senere, folkens :)