MORMOR <3 MIN MORMOR <3 VERDENS MEST FANTASTISKE PERSON <3

Jeg trodde aldri at det kom til å bli så jævli. Jeg trodde jeg var godt forberedt, men der tok jeg tydeligvis feil. Siden vi visste at mormor kom til å dø av kreften som spredde seg for hver dag som gikk, trodde jeg at jeg kom til å klare å takle det. Men den siste uka har vært fylt med mareritt og sorg. Dyp sorg. Jeg har mistet en av de mest fantastiske personene jeg noen gang har hatt i livet mitt. Jeg har alltid hørt utsagnet; "Det er alltid de gode som dør først", men jeg har alltid tenkt at det er jo alltid det man tenker når en person er ute av livet ens, man husker bare de positive og gode tingene. Men mormor var virkelig en slik person. Jeg har aldri hatt et vondt ord å si om mormor, såklart ble jeg lei og sur om mormor kjeftet på meg da jeg var liten, men jeg var jo ikke noe englebarn og trengte vel all den oppdragelse jeg kunne få av gode mennesker, men mormor var en person som tok personer for dem de var, og var virkelig en person man kunne snakke med. Jeg tror mormor vet mer om meg enn hva mamma gjør. Man kunne snakke med henne om alt fra tenåringsproblemer til problemer hjemme. Mormor kunne jeg virkelig snakke med. Hun var der for meg. Alltid. Uansett!
Jeg var alltid hjertelig velkommen og mormor tok imot meg med åpne armer. Herregud, som jeg savner mormor. Mandag var første dag jeg var på gården til mormor og bestefar uten at mormor var der. Tror det er en av de største forandringene i livet mitt som kommer til å sette størst merke på sjelen min.
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri kunne ønsket meg en mer perfekt mormor, det er ikke noe jeg sier for at "man skal snakke pent om de døde" osv, men mormor har vært den mest fantastiske mormoren på alle måter.
Jeg savner absolut alt ved henne. Alt! Varmen, kjærligheten, godheten, de brune øynene, klemmene, kyssene, latteren, alt hun sa som en mormor ikke burde si, lukten, stemmen. Er helt uforståelig at hun er borte. Jeg håper virkelig at det finnes et sted hvor jeg kan treffe henne igjen. Hun var en av de viktigste personene i livet mitt.

Begravelsen hennes var idag. Det var over 200 personer der. Det viser bare hva for en eiegod person mormor var. Jeg har ikke ord for hvor fantastisk hun var. Ikke ord for hvor fantastisk person hun forsatt er og alltid kommer til å forbli i hjertet mitt.

Jeg ville gjort alt som stod i min makt for at mormor fortsatt skulle vært blandt oss idag. Min mormor. Hvorfor måtte vi oppleve noe slikt igjen? Livet er urettferdig. Det har jeg lært opptil mange ganger i livet mitt. Litt for mange til å være så ung.

Jeg savner deg, mormor. For alltid i hjertet mitt. Jeg kommer aldri til å glemme deg.

Mormor lever for alltid i hjertet mitt

Mennesker lever ikke evig og ting blir aldri slik du hadde forestilt deg, både på godt og vondt.
Mormor døde om fredag, så det er egentlig det eneste som hjernen min klarer å konsentrere seg om. Nei, ikke hjernen. Hjertet ..
Torsdag og fredag er noen av de lengste dagene jeg noen gang har hatt. Halv sju torsdag morgen fikk vi tlf fra sykehuset om at nå var det på det siste. Alle de nærmeste raste avgårde til moss, og der ble vi sittende og våke til ti over halv elleve neste dag. Da orket ikke kroppen til mormor mer. Jeg har grått så mye de siste døgnene at jeg tipper jeg ikke har en tåre igjen til bisettelsen i kveld, selv om jeg vet at de kommer til å komme.
Hvorfor er det alltid de snille og gode som må dø? Hvorfor kunne ikke kreften istedet ha angrepet en pedofil jævel fra Kina. En dritt som allikevel skulle blitt halshugd neste dag. Jeg fatter det ikke. Mormor var den beste i verden. Jeg har tenkt og tenkt, og jeg vet at det ikke fantes en bedre mormor. Jeg kunne aldri ha ønsket meg mer. Det mener jeg virkelig. Hun var både kjærlig, snill, morsom og rett og slett litt smågæren. Å, som jeg elsket å være der. Hos mormor og bestefar. Jeg vet at noen av de lykkeligste minnene jeg har, er derfra.
Jeg vil også sende en tanke til bestefar. Min kjære bestefar.