Linnmarjaana.blogg.no

Nå ble det istede blogg.no på meg også :)

www.linnmarjaana.blogg.no

Søndag

Klokken er 00.37 og jeg har nettopp kommet hjem fra en lang gåtur. Litt før elleve puttet jeg beina i mine kjære ullsokker og dytta øreproppene med høy, sint musikk så langt inn i ørene at jeg håpet alt det vonde og smertefulle ville forsvinne, og begynte å gå. Er utrolig hvor mye en gåtur og frisk luft hjelper til med å få klarnet tankene, eller i hvert fall får satt dem ute av spill for en stund.
Jeg vet jeg ikke har blogget på år og dag, men har rett og slett ikke hatt muligheten. Denne sommeren føler jeg bare har gått bort til jobb og har aldri kastet bort mer enn 5 sammenhengende minutter på dataen. 1.august flyttet jeg sammen med det kjæreste jeg har i livet mitt i en liten søt leilighet i Halden. Halvveis ut i måneden ble jeg endelig kvitt drittjobben min og kunne vie hele arbeidstiden min til Narvesen, hvor jeg stortrives. Omtrent på samme tiden begynte jeg også på skolen igjen. Norsk og naturfag. Ikke noe jeg ånder for å gå til hver dag, men har bare innstilt meg på at det er noe jeg må igjennom.
Ellers har jeg ingen planer om å bruke tid på å prøve å huske tilbake til hva som mulig kan ha vært interessant i sommer, er det relevant kommer det vel frem før eller senere. Tror ikke det ville vært det største høydepunktet for dere i dag, å lese et langt referat med hendelser fra de siste månedene mine uansett.
Alt jeg har lyst til nå er å lukke øynene og våkne opp til livet mitt slik jeg vil ha det. Hvorfor kan vi mennesker aldri være fornøyde med ting slik vi har det der og da? Og når vi først har fått det slik vi trodde vi ville ha det, så savner og tenker vi bare tilbake på ting slik de var før, da vi ikke skjønte at det var slik ting egentlig var best.
Som dere kanskje skjønner har jeg ikke den fineste solskinnsdagen i dag, og er kanskje ikke den beste måten å komme tilbake på bloggen igjen, men det er nå jeg trenger å skrive og få satt ting i litt perspektiv. Så da var jeg i gang igjen, og så håper jeg alle krysser fingrene for håpet om at morgendagen bare kan bli bedre :)

Tid for blogging igjen

Hei!
Etter en super lang pause fra alt som heter blogg, har jeg sånn smått tenkt til å vende tilbake igjen :) Har savnet å blogge, så skal nok bli herlig å få ting ned på papiret. Men ikke nå, har 2 minutter på meg til å finne det hersens klasserommet jeg ikke aner hvor er.
Ha en super mandag så lenge, alle sammen :)

MORMOR <3 MIN MORMOR <3 VERDENS MEST FANTASTISKE PERSON <3

Jeg trodde aldri at det kom til å bli så jævli. Jeg trodde jeg var godt forberedt, men der tok jeg tydeligvis feil. Siden vi visste at mormor kom til å dø av kreften som spredde seg for hver dag som gikk, trodde jeg at jeg kom til å klare å takle det. Men den siste uka har vært fylt med mareritt og sorg. Dyp sorg. Jeg har mistet en av de mest fantastiske personene jeg noen gang har hatt i livet mitt. Jeg har alltid hørt utsagnet; "Det er alltid de gode som dør først", men jeg har alltid tenkt at det er jo alltid det man tenker når en person er ute av livet ens, man husker bare de positive og gode tingene. Men mormor var virkelig en slik person. Jeg har aldri hatt et vondt ord å si om mormor, såklart ble jeg lei og sur om mormor kjeftet på meg da jeg var liten, men jeg var jo ikke noe englebarn og trengte vel all den oppdragelse jeg kunne få av gode mennesker, men mormor var en person som tok personer for dem de var, og var virkelig en person man kunne snakke med. Jeg tror mormor vet mer om meg enn hva mamma gjør. Man kunne snakke med henne om alt fra tenåringsproblemer til problemer hjemme. Mormor kunne jeg virkelig snakke med. Hun var der for meg. Alltid. Uansett!
Jeg var alltid hjertelig velkommen og mormor tok imot meg med åpne armer. Herregud, som jeg savner mormor. Mandag var første dag jeg var på gården til mormor og bestefar uten at mormor var der. Tror det er en av de største forandringene i livet mitt som kommer til å sette størst merke på sjelen min.
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri kunne ønsket meg en mer perfekt mormor, det er ikke noe jeg sier for at "man skal snakke pent om de døde" osv, men mormor har vært den mest fantastiske mormoren på alle måter.
Jeg savner absolut alt ved henne. Alt! Varmen, kjærligheten, godheten, de brune øynene, klemmene, kyssene, latteren, alt hun sa som en mormor ikke burde si, lukten, stemmen. Er helt uforståelig at hun er borte. Jeg håper virkelig at det finnes et sted hvor jeg kan treffe henne igjen. Hun var en av de viktigste personene i livet mitt.

Begravelsen hennes var idag. Det var over 200 personer der. Det viser bare hva for en eiegod person mormor var. Jeg har ikke ord for hvor fantastisk hun var. Ikke ord for hvor fantastisk person hun forsatt er og alltid kommer til å forbli i hjertet mitt.

Jeg ville gjort alt som stod i min makt for at mormor fortsatt skulle vært blandt oss idag. Min mormor. Hvorfor måtte vi oppleve noe slikt igjen? Livet er urettferdig. Det har jeg lært opptil mange ganger i livet mitt. Litt for mange til å være så ung.

Jeg savner deg, mormor. For alltid i hjertet mitt. Jeg kommer aldri til å glemme deg.

Mormor lever for alltid i hjertet mitt

Mennesker lever ikke evig og ting blir aldri slik du hadde forestilt deg, både på godt og vondt.
Mormor døde om fredag, så det er egentlig det eneste som hjernen min klarer å konsentrere seg om. Nei, ikke hjernen. Hjertet ..
Torsdag og fredag er noen av de lengste dagene jeg noen gang har hatt. Halv sju torsdag morgen fikk vi tlf fra sykehuset om at nå var det på det siste. Alle de nærmeste raste avgårde til moss, og der ble vi sittende og våke til ti over halv elleve neste dag. Da orket ikke kroppen til mormor mer. Jeg har grått så mye de siste døgnene at jeg tipper jeg ikke har en tåre igjen til bisettelsen i kveld, selv om jeg vet at de kommer til å komme.
Hvorfor er det alltid de snille og gode som må dø? Hvorfor kunne ikke kreften istedet ha angrepet en pedofil jævel fra Kina. En dritt som allikevel skulle blitt halshugd neste dag. Jeg fatter det ikke. Mormor var den beste i verden. Jeg har tenkt og tenkt, og jeg vet at det ikke fantes en bedre mormor. Jeg kunne aldri ha ønsket meg mer. Det mener jeg virkelig. Hun var både kjærlig, snill, morsom og rett og slett litt smågæren. Å, som jeg elsket å være der. Hos mormor og bestefar. Jeg vet at noen av de lykkeligste minnene jeg har, er derfra.
Jeg vil også sende en tanke til bestefar. Min kjære bestefar.

Jeg vil at alt skal bli som jeg vil

Føler meg skikkelig trist nå. Jeg har ikke hatt noe tid for meg selv den siste uka, har vært sammen med andre hvert eneste minutt, men nå sitter jeg alene igjen i Rygge etter at Kjetil har dratt på jobb. Er bare ti minutter siden har dro, og han er ikke hjemme igjen før om 9 timer! Jeg kommer til å dø av ensomhet. Men, jeg valgte jo å være her selv da :-P Så er bare meg selv jeg kan skylde på.

Den siste uka som har gått har jeg jobbet, jobbet og jobbet. Jeg kjenner på kroppen at det går utover den, kjenner nyrene mine er hovne, så er redd jeg har kjørt meg selv for hardt og urinveisinfeksjonen er på tur igjen. Har prøvd å ringe legen min i 4 dager, men der er det jo som vanlig ingen som svarer. Er det mulig. Hva er vitsen med at de har en telefon i det hele tatt.

Også er jeg litt trist fordi Kjetil går ut i ferie i kveld, og når skal jeg få tid til å være sammen med han i sommer? Jeg gjør jo ikke annet enn å jobbe nå synes jeg. Jeg har kanskje tatt på meg litt mye jobb, tror ikke det blir mange fridagene på meg i sommer. Men jeg har jo egentlig ikke noe valg, for trenger så mye penger som overhode mulig for å få flyttet. Kjenner jeg er utslitt allerede av å sove overalt pga jobbtidene mine, fordi det typ aldri går buss til Aremark, så trenger virkelig å finne en leilighet.
Jeg går også og er redd for å ikke få vært med Kjetil til Svolvær i sommer. Jeg har jo så lyst!
Men har jeg penger og tid ..? Har virkelig lyst til å se hvor han bodde og vokste opp, treffe vennene hans osv.
Ååå, jeg vil at alt skal bli som jeg vil! Jeg vil ha penger, men slippe å jobbe så mye. Jeg vil finne en leilighet til meg og K. Jeg vil ha bedre tid til Kjetil, og sist men ikke minst at mormor ikke skal dø.
Er så mye å tenke på om dagen at jeg bare har lyst til å skru av hjernen. Slippe å tenke i det hele tatt.
Trodde det ville hjelpe å få skrevet noe ned, men det gjorde det visst ikke. Føler meg ikke en dritt bedre, heller verre etter å ha rippa opp i alt det her. Haha, idiotisk.

Jeg liker ikke folk som skal se gjennom veska di

Da var enda en dag over. Jeg skal opp klokka seks i morgen så jeg burde egentlig ha sovet for lenge siden, men når man slutter på jobb elleve, så frister ikke ikke akkurat å dra rett hjem for å sove. Er hos søsteren min i Halden, hun og samboeren var så snille og kom å hentet meg da jeg var ferdig på jobb, selv om jeg var en dritt og klarte å glemme matvarene hennes inni butikken da jeg skulle hjem :-P Egentlig så var det securytasmannen sin feil, for da han jeg jobba med og jeg skulle stenge, så kom det brått en skummel mann og bare stod å titta på oss. Jeg bare, hva faan, men så viste han oss et skilt om at han var fra sånn som går rundt og sjekker at vi har betalt for alt vi tar med ut av butikken osv. Så jeg måtte grave frem kvitteringene fra det jeg hadde kjøpt i pausa mi osv, for at han skulle se at det var betalt. Og han måtte grave gjennom alt jeg eide og hadde for å sjekke og jeg hadde jo med meg et jævla flyttelass pga jeg skulle sove borte. Uff, han var skummel, så ikke rart jeg var litt uttafor og hjernen ikke var helt med. En føler seg og også litt snytt, når en mann kommer for å sjekke at vi ikke stjeler og graver igjennom veska di, selv om det er noe som må til for at ting skal være sikkert. En føler seg ikke så veldig høy i hatten.
Men nå har Tina og T-Ø gått og lagt seg, etter at vi har sittet oppe i noen timer og prata shit, og som sagt, det burde jeg også gjort.

Jeg trives fortsatt ikke så godt på Rema, siden jeg ikke føler meg så godt mottatt. Jeg vet ikke hvor noenting er, jeg vet ikke hvordan stengerutiene er osv, de forteller meg lissom ingenting. Det eneste de har lært meg er å telle opp kassa, ellers føler jeg meg typ udugelig på jobb, siden alt jeg gjør er å sitte i kassa. Helt greit å sitte i kassa, er alltid masse folk innom, så er alltid noe å gjøre der, men å sitte i kassa i 7 timer i strekk, men en liten pause midt på, blir ganske langtråkig, og utrolig slitsomt. Får aldri et pust i bakken, må bare sitte å snakka og smile konstant. Men jeg har jo Narvesen å glede meg til i morgen da :) Skal begynne kvart på åtte for mer opplæring. Wee!

Vil også ønske kjæresten min en god natt på jobben, fordi jeg elsker ham. Mimi :)
Da må jeg kose puta, blir ikke mange timene med søvn på meg. Nattii