Jeg vil at alt skal bli som jeg vil

Føler meg skikkelig trist nå. Jeg har ikke hatt noe tid for meg selv den siste uka, har vært sammen med andre hvert eneste minutt, men nå sitter jeg alene igjen i Rygge etter at Kjetil har dratt på jobb. Er bare ti minutter siden har dro, og han er ikke hjemme igjen før om 9 timer! Jeg kommer til å dø av ensomhet. Men, jeg valgte jo å være her selv da :-P Så er bare meg selv jeg kan skylde på.

Den siste uka som har gått har jeg jobbet, jobbet og jobbet. Jeg kjenner på kroppen at det går utover den, kjenner nyrene mine er hovne, så er redd jeg har kjørt meg selv for hardt og urinveisinfeksjonen er på tur igjen. Har prøvd å ringe legen min i 4 dager, men der er det jo som vanlig ingen som svarer. Er det mulig. Hva er vitsen med at de har en telefon i det hele tatt.

Også er jeg litt trist fordi Kjetil går ut i ferie i kveld, og når skal jeg få tid til å være sammen med han i sommer? Jeg gjør jo ikke annet enn å jobbe nå synes jeg. Jeg har kanskje tatt på meg litt mye jobb, tror ikke det blir mange fridagene på meg i sommer. Men jeg har jo egentlig ikke noe valg, for trenger så mye penger som overhode mulig for å få flyttet. Kjenner jeg er utslitt allerede av å sove overalt pga jobbtidene mine, fordi det typ aldri går buss til Aremark, så trenger virkelig å finne en leilighet.
Jeg går også og er redd for å ikke få vært med Kjetil til Svolvær i sommer. Jeg har jo så lyst!
Men har jeg penger og tid ..? Har virkelig lyst til å se hvor han bodde og vokste opp, treffe vennene hans osv.
Ååå, jeg vil at alt skal bli som jeg vil! Jeg vil ha penger, men slippe å jobbe så mye. Jeg vil finne en leilighet til meg og K. Jeg vil ha bedre tid til Kjetil, og sist men ikke minst at mormor ikke skal dø.
Er så mye å tenke på om dagen at jeg bare har lyst til å skru av hjernen. Slippe å tenke i det hele tatt.
Trodde det ville hjelpe å få skrevet noe ned, men det gjorde det visst ikke. Føler meg ikke en dritt bedre, heller verre etter å ha rippa opp i alt det her. Haha, idiotisk.