Nå har jeg nettopp tatt en langt varmt bad og sitter i sofaen og spiser smarties :) Jeg har ikke vondt for øyeblikket og det er herlig herlig herlig! Har egentlig hatt vondt så og si hele tiden siden lørdag, bare noen små pauser midt på dagen hvor de har gitt seg for å så komme tilbake igjen. Har måttet stå opp grytidlig eller midt på natta fordi smertene har vært for store og dagene mine har vært helt ødelagt fordi mesteparten av tiden kan jeg ikke gå ut av leiligheten, eller må tvinge meg selv ut tross av smertene. Og når jeg har så vondt så får jeg panikk. Det er ingenting jeg kan gjøre, bare vente til det verste gir seg. Blir rastløs og i dritthumør rett og slett. Og derfor vil jeg si unnskyld, spesielt til kjæresten min som vil mitt beste, fordi når han prøver å holde rundt meg og ta på meg for å trøste meg, så blir jeg bare irritert og dytter han bort. Når jeg har vondt, når jeg er syk generelt egentlig, så orker jeg rett og slett ikke kroppskontakt med noen. Orker ikke å bli rørt eller strøket på, har bare lyst til å gjemme meg bort slik som dyra når de er syke, og være for meg selv til jeg blir frisk. Men skulle jeg vært alene frem til jeg blir kvitt det her, så hadde jeg vel ikke kjent igjen verden når jeg kom ut igjen :-P Har hatt en ganske bra periode etter vinterferien, men nå har den jævla dritten bestemt seg for å herje vilt igjen. Kan den ikke finne noen andre å slåss med? En farlig voldteksmann eller barnemorder? Eller en selvmordsbomber slik at den sprenges i tusen biter og aldri vender tilbake igjen? Neida, jeg skal nok komme meg igjennom dette, men lurer virkelig på hva jeg har gjort for at jeg fortjener det her. Kanskje jeg får igjen for det seinere i livet. Blir rik eller noe. Ville vært helt greit for meg :-)
Her, en vakker dag, se sola skinner, sprenges de stygge små monstrene mine i tusen biter :D
Kjæresten ligger nå og sover, men lurer på å snart vekke han igjen. Vil ha han med ut for å gå tur eller noe:) Nå er jeg jo bra nok til å gå ut :)
Kisses!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar