
Men at kjæresten skal dra avsted, er nå sånn det har blitt, og er ingenting jeg kan gjøre noe med.. Selv om jeg skulle ønske jeg kunne trylle litt. Kommer til å bli utrolig uvant å ikke bo sammen med han lengre. I over et halvt år nå har vi sovet sammen nesten hver eneste natt, jeg har sett han hver eneste dag, men nå drar han avsted til Rygge og jeg tusler hjem til Aremark igjen. Jeg vurderer sterkt å slutte på jobben i Aremark og få meg en jobb i Halden og finne meg en egen leilighet hvor jeg kan være for meg selv. Orker virkelig ikke tanken på å bo sammen med mamma, lillebror og stefar igjen. Nå som jeg ikke har bodd hjemme på et halvt år, men har gjort akkurat hva jeg ville når jeg selv ville, blir det en stor overgang å forholde meg til dem der hjemme igjen. Noe jeg ikke vet om jeg takler, rett og slett. Har bare blitt for vant med mine egne regler og gjøremål :)
Men spørsmålet er vel egentlig om jeg er klar for å flytte ut på ordentlig? Det siste halvåret har jeg jo kunnet dra hjem til mamma og rommet mitt når jeg ville, men om jeg flytter ut er det jo ingenting å dra tilbake til. Såklart kan jeg jo alltids komme hjem til mamma igjen, men det vil jo ikke være hvor jeg bor.
Så jeg har en del jeg må finne ut av fremover, en del folk jeg må snakke med osv.
Burde jeg komme meg ut av mammas trygge hjem og starte for meg selv? :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar