Foreldrene ønsket han heller død enn homofil

Igår hørte jeg på radioen om en mann som var homofil. Han vokste opp i et kristent miljø og da han som 12-åring fant ut av legnignen sin måtte han skjule dette i 10 år, fordi homofili var en synd, og homofile ville havne i helvete. Gutten var selvfølgelig redd, men 22 år gammel brøt han ut av miljøet, reiste til Oslo og bosatte seg der. Det tok ikke mange månedene før han godtok seg selv for den han var, og han sendte en melding til foreldrene og fortalte at han var homofil. Tilbakemeldingen han fikk var at de fortsatt var glad i han, men han måtte bryte ut av denne onde sirkelen. Det var satan som lurte han til å tro han var homofil osv. Og de mente også det var bedre at han var død. Hva er det som får mennesker til å tro noe slikt? Og si noe slikt til sine egne barn? Det var helt greit at han var homofil, men han måtte ikke gjøre noe med dette i praksis. Hvorfor har kristne hengt seg så utrolig opp i dette? Akkurat det med homofili? Er de en gjeng med pingler som ikke tørr å innse at det er slik ting har blitt. Hva med at kvinner ikke skal tale i en stor forsamling? Hva med samboerskap og sex før ekteskapet? Hvem er det som bestemmer hva som er viktig i bibelen? Skal de følge den boka så får de faan i meg rette seg etter alt som står der, eller ingenting. Er rett og slett tagisk. Jeg blir kvalm av mennesker som klamrer seg til noe å tro på og heller utstøter sine egne barn og kaster dem på dør, enn å vike litt fra troen sin. Jeg tror det er noe mer mellom himmel og jord enn hva vi mennesker kan se, men jeg tror ikke det er noen som styrer livet vårt, og bestemmer om vi skal komme til himmel eller helvete når vi dør. Det blir bare for dumt. Jeg likte å tro da pappa døde, at jeg kunne se han vinke ned til meg fra en sky, og at om jeg skulle dø, så ventet han på meg på den andre siden. Jeg hadde enten mamma her eller pappa på den andre siden. Men det var vel bare noe jeg fant opp for å støtte meg til som liten.

Jeg mener ikke at folk ikke skal få tro på det de vil, men jeg synes det rett og slett blir for drøyt når de drar det så langt at de ønsker barna sine døde fordi de ikke er hva troen deres tilsier.
Og når folk begynner å sende trusselmeldinger fordi de ikke tåler at mennesker ikke er som dem selv. Hva er problemet deres? Kan de ikke bare la andre mennesker være i fred, og holde sine egne meninger og fordommer for seg selv. Homofili blir bare mer og mer utbredt, og det har tydeligvis kommet for å bli, så hvorfor ikke bare vende seg til det istedenfor å være så forbanna sta og stå på sitt, de som ikke har en dritt med det og gjøre? Greit at de synes det er uvant og merkelig å se på, men de kan vel holde kjeften sin lukket fordiom. Folk som skriker; Æææsj, æææsj, æsj!! De kyssa! Det er ingenting som irriterer meg mer. Kan de ikke bare la være å se? Eller er de rett og slett usikre på sin egen legning, men har så sterke fordommer mot homofile at de er livredde for at det skal vise seg at de er det selv? Jeg synes mennesker som er sikre på seg selv skal være voksne nok til å godta det som det er. Noen mennesker er homofile, face it.
Jeg selv har ikke det minste imot homofile, de må da velge det de synes er best for seg selv :)